onsdag 10. august 2011

Bjørnen og Maura


En gang for lenge siden levde dyrefolket. En gang for lenge siden levde dyrefolket. En gang for lenge siden levde dyrefolket. Nå vet du at dyrefolket levde engang for lenge siden.

De hadde to ledere. En bjørnenemann og en maurdame. De brukte å snakke med seg selv. Bjørnemannen sa til seg selv: Jeg er så trøtt,  jeg får gjøre jobben min i morgen i stedet. Kla-kla, maurdamen pleide å si: Å gurimalla! Jeg har så dårlig tid. Jeg må hit, jeg må dit, jeg må gjøre ditt, og jeg må gjøre datt. Maur damen hadde det alltid så travelt.

Bjørnen var ikke fornøyd med tingene slik de var. Det var dag og natt, og dag og natt…. Han fikk aldri gjort noe arbeid, fordi han var alltid så trøtt.

Bjørnen la en plan. Han skulle forandre tiden. Og den nye ideen var at det skulle våre natt et helt år, og så et år med dag etterpå. Så kunne han sove et helt år, og etterpå arbeide et år, selvfølgelig med noen små blunder innimellom.

Han gikk rundt og besøkte de andre dyrefolkene; Froskedamen, elgmannen, dådyrdamen og myggmannen. Han fortalte om sin ide om å forandre tiden, og de andre dyrefolkene syntes det var en kjempegod ide.De sa alle. Å det ville være flott å kunne sove et helt år, for så deretter være våken det neste året.

Men så fortalte Bjørnemannen om sine planer til maurdamen, og hun likte ikke hans ide og sa: Nei, det kommer ikke på tale!

Bjørnen sa greit, da får vi konkurrere om det. Konkurransen gikk ut på at den som kunne synge og danse lengst, fire ganger, ville være den evige vinner. For fire er et magisk tall.

Bjørnen hentet kjeppen sin, den var som en tryllestav. Og han skulle banke med kjeppen i jorda mens han danset og sang.. Det var slik han skulle brukesine magiske krefter på å forandre tiden.

Kla-kla maurdamen tok frem sitt store, magiske belte. Alt var nemlig stort for lenge siden. Beltet hadde 250 hull. Hun skulle stramme beltet mens hun sang og danset. Det var slik hun skulle bruke sine magiske krefter til å la ting være som de var.

Så begynte konkurransen. Bjørnen sang først: Neste år skal det bli natt, året etter skal det bli dag.

Så var det mauren. Hun sang mens hun strammet beltet inn noen hakk. Dag og natt, dag og natt, dag og natt.

Andre gangen sang bjørnen: Neste år skal det bli natt, året etter skal det bli dag.

Så var det maurdamen, Kla-kla, og hun sang mens hun strammet beltet inn enda mer: Dag og natt, dag og natt, dag og natt.

Tredje runden sang bjørnen: Neste år skal det bli natt, året etter skal det bli dag.

Maurdamen sang mens hun strammet beltet enda mer: Dag og natt, dag og natt…

Endelig var det fjerde og siste runde: Bjørnen sang, mens han prøvde å holde seg våken: Neste år skal det bli natt, året etter skal det bli dag.ZZZZZZZZZZ

Kla-kla sang for fjerde gang mens hun hadde bare noen få hakk igjen å stramme på beltet, og hun strammet til av alle krefter: Dag og natt, dag og natt…

Hvis bjørnen hadde vunnet, så hadde vi alle vært nødt til å være våken et helt år, og så sove et helt igjen. Men siden det var Kla-kla maurdamen som vant, så har vi dag og nat, og vi må stå opp hverdag og være travle og jobbe. Og på den måten var det at maurdamen fikk så tynn midje.

Oversatt til norsk av Eirin Edvardsen 2007