torsdag 11. august 2011

Sagnet om Rik-Einar

Røyrvasseid er et for lenge siden fraflyttet sted i fjellet i Sørfold, i nærheten av Straumen. Her ved Røyrvatnet, er en plass som heter ”Einarhola”. Her bodde en gang, på 1830-40 tallet, en same ved navn Einar.

Einar hadde gått og forelsket seg i en jente, men han var ikke alene om det. En kar ved navn Pål var også på frierføtter til den samme jenta. Dette likte Einar svært dårlig. En dag han var på vei til fots over Harelifjellet traff han på sin bitre rival. Der oppe på fjellet begynte de å slåss, og det gikk etter hvert så voldsomt for seg at Einar til slutt trakk opp kniven sin, og stakk ned Pål som døde. Haugen som Pål døde på blir den dag i dag kalt for Pålshaugen.

Einar ble tatt for drapet, men han nektet skyld. Det endte med at Einar ble bortvist fra Sørfold til Skrova.

Årene gikk og Einar fikk på et eller annet vis lagt seg opp en del penger. Einar ble rik. Rik-Einar hadde liten tro på både bank og madrass, og bestemte seg for å grave ned noe av rikdommen sin på sin tidligere boplass på Røyrvasseid.

Rik-Einar tok ei jerngryte som han la oppi en del penger og smykker, i tillegg til en kolbit for å holde fuktigheten borte. Så tok han med seg en 6 år gammel jente som vitne, som skulle hjelpe han å huske hvor skatten ble gravd ned. Og så ble gjort.

Tiden gikk. Rik-Einar gikk bort, og den 6 år gamle jenta sin familie, i likhet med mange andre på denne tiden, emigrerte til Amerika. Rik-Einars skatt kunne lett gått i glemmeboken, men så etter 2. verdenskrig komet reisefølge fra Amerika. I følget var en gammel dame, som var svært så hemmelighetsfull, og som ville ha kjentfolk med seg opp til Røyrvasseid.

Folkesnakket gikk, men ikke før kvelden før hun skulle dra opp til Røyrvasseid med noen som var kjent der oppe, avslørte hun ærendet sitt. Det stemte som folk trodde, at dette var den 6 år gamle jenta som ikke hadde glemt skatten til Rik-Einar, og som nå ville se om hun kunne finne den.

I tiden etter blir det fortalt to ulike slutter på dette sagnet.

Noen forteller at hvor enn hun forsøkte, så klarte hun ikke å huske hvor skatten hadde blitt gravd ned. Det eneste hun husket helt sikkert var at det var i nærheten av lyden av rennende vann. Og for de som gar vært på Røyrvasseid, så veit de at det er nok av plasser å velge mellom da.

Andre kan fortelle en annen historie. Den gamle damen fant lett tilbake til stedet hvor Rik-Einars skatt hadde blitt gravd ned. De grov opp jerngryta, men skatten var borte. Alt som var igjen i bunnen av gryta var et stykke koll.

Den dag i dag fortelles sagnet om Rik-Einars skatt. Var det noen som fant gryta og forsynte seg av Rik-Einars rikdom? Eller er den fremdeles der oppe, nedgravd på et hemmelig sted, i nærheten av lyden av sildrende vann?


Gjenfortalt av Eirin Edvardsen 2007