mandag 19. september 2011

Mennesker kan også slikke

 Pia var en 14 år gammel jente som bodde sammen med sine mor, far og hunden sin. Pia var veldig glad i hunden sin King, en schæfer, og følte seg alltid trygg sammen med den. 

Siden Pia tross alt var 14 år, bestemte foreldrene seg for at hun var gammel nok til å være alene hjemme en kveld de skulle ut. Hun var blitt for stor til å ha barnevakt. Foreldrene var litt engstelige, men visste at datteren deres var fornuftig og ville oppføre seg. Dessuten hadde hun jo hunden sin, King, til å holde seg med selskap og passe på.


Foreldrene dro avgårde, og de hadde lagt igjen snacks og godteri og nødnummer til brann, politi og ambulanse klart ved telefonen i stua. Pia syntes det var spennende å skulle tilbringe sin første kveld alene hjemme. Hun så på tv og koste seg med godteriene sine til langt utpå kvelden. Da klokka hadde passert 23.00. ble hun trøtt og fant hun at hun skulle gå og legge seg.

Hun gikk opp på badet på loftet for å gjøre seg klar for natten. Schæferhunden, King, fulgte trofast etter.

Etter å ha sovet bare en kort stund, våknet hun av noen lyder fra badet. Det hørtes ut som noe som dryppet. Litt engstelig tok hun hånden ned til King for å kjenne hans trygge nærvær. Hun kjente den varme tungen hans som slikket håndene hennes, og det gjorde henne sikker på at alt var i orden.  Så hun sovnet igjen etter etter kort tid.


På nytt våknet hun av den dryppende lyden. Som om at en kran sto uten å ha blitt skrudd ordentlig igjen. Igjen søkte hun trøst fra hunden, King, som slikket hånden hennes og hun ble rolig og falt på nytt i søvn.


For tredje gang våknet hun. Den irriterende lyden av drypping var der fremdeles. Hun søkte med håndene etter King, men da var han ikke der. Hun så at klokken var blitt halv fire om natten, og hun lurte på om foreldrene hennes var kommet hjem. Hun sto opp og ropte lavt på hunden, men han kom ikke. Så gikk Pia inn på badet. 

Det var et grusomt syn som møtte henne. Den drepte hunden hang etter føttene i dusjen på badet. Og blodet som dryppet ned var lyden som hadde vekket henne opp flere ganger i løpet av natten. Hun skrek og løp ned til stuen. Hun tok av telefonrøret for å ringe politiet, men telefonen var død. Noen hadde skåret over telefonledningen, så hun løp inn på foreldrenes soverom for å bruke telefonen der.

Der i sengen lå hennes foreldre, også drept. På speilet som hang der sto det skrevet med blod; Mennesker kan også slikke!


Det var det siste hun registrerte før en mørk skygge kastet seg over henne...

Dette er en klassisk, amerikansk skrekkhistorie, som også går under Urban myths genren, som vi i Norge kjenner som vandrehistorier.

Bildet er fra Hitchcock filmen Psycho.