mandag 12. desember 2011

Lussi Langnatt og Luciadagen

I de riktig gamle dager ble natt til 13. desember kalt Lussinott, Lussinatt eller Lussi Langnatt. Denne natta ble regna som den lengste og mørkeste natta i året. 

Midtvinterfesten ble feiret denne natta i både Norge, Sverige, Danmark og Finland. Dette var fordi at for 700 år siden, mente folk at det var denne dagen da sola snudde og mørketiden tok slutt. Etter Lussi Langnatt ble det igjen lysere dager. Nå vet vi at sola ikke snur før den 21. desember, som jo er mye nærmere julaften, men i gamle dager fulgte de en annen kalender enn den som vi følger i dag.

Lussi Langnatt var en mørk og lang natt, og ikke minst en mystisk og magisk natt. Det var mange merkelige ting som kunne skje. Noen folk trodde at Folk trodde at hornene på kyrne snudde seg gal vei eller snurra seg rundt i ei voldsom fart. De trodde også at dyrene kunne snakke med hverandre denne natta. Ettersom natta var så lang var dyrene nødt til å bite og tygge kornet to ganger, fordi det ble så sultne av den langa natta. Da kunne kua si: Lussinatta er lang! Og væren svarte: Hun er så lang som to.

Lussinatta var ei natt som også hadde mye annen uhygge og kanskje litt skummelt knytta til seg. Ingen måtte gå ut om kvelden, og ihvertfall ikke om natta. Ikke engang for å gå til stabburet for å hente seg ei lefse. Alle mennesker og dyr på gården måtte holde seg inne. Det de var redde for var Lussiferda. Lussiferda var en gjeng av troll, tusser og hulderfolk. Ledet av trollkjerringa Lussi, kom de som flygende på ildglødende hester. Så de mennesker og dyr ute tok de dem med seg, og det kunne hende det gikk lenge og vel før de slapp dem ned igjen. Og da var de langt borte fra gården. Hele Lussi Langnatt brant de lys for å holde trollene unna, og det var alltid en i huset som måtte holde seg våken.

Noen steder prøvde de å beskytte seg mot Lussi med å la en av gårdens ungjenter gå lusseferd, kledd i hvitt med lys i hånda. Hun skulle gå rundt huset og på hvert hjørne synge:
"Lussinatt lange, intet være bange (redd). Gud beskytte gård og grunn, fisk i vann og fugl i lund. Intet være bange, Lussinatt lange."

Lussi var ikke bare en trollkjerring som fløy rundt for å skremme. Hun passet også på at man var kommet godt i gang med juleforberedelsene. På en gård var det mye som skulle gjøres klart til jul. All spinning av garn og tresking av korn måtte nå være ferdig. Nå begynte juletida på alvor og all baking og brygging av øl kunne settes i gang. Frem til jul kunne Lussi godt finne på å smake på godsakene, og på selveste julaften kon hun og ropte ned gjennom skorsteinspipa:
Inkje brygga inkje baka, inkje store eldar hava. Dersom folkene i huset på gården ikke fulgte denne regelen straffet hun dem med å slå i stykker øverste del av skorsteinspipa.

I dag når vi feirer Santa Lucia er det likevel ikke Lussi vi hører mest om, men en annen kvinneskikkelse. Lucia.

Det finnes mange fortellinger og sagn om Lucia, men felles for dem er at hun er italiensk, levde i år 300 og at hun led martyr døden.
Lucia var født i en familie med mye rikdom, men Lucia syntes synd på de stakkars kristne som måtte gjemme seg i mørke huler i fjellet. For på denne tiden var det ikke lov å være kristne, de kunne bli drept for det de trodde på.  Derfor kom Lucia til dem i skjul om natten. Hun hadde armene fulle av kurver med mat, så for at hun skulle se hadde hun en fakkel på hodet som brant og lyste i mørket.
Men så ville moren at Lucia skulle gifte seg med en rik mann, for å være sikker på at hun for alltid skulle leve i rikdom. Dette ville ikke Lucia. Da ble mannen som ville gifte seg med henne så sint at han sendte soldater etter henne. Og ettersom Lucia hjalp de kristne og dermed var en kristen selv, ble hun drept på denne datoen 13.desember. Når man blir drept for noe man tror på heter det at man lider martyrdøden.
Lucia ble en helgen, og ettersom navnet Lucia betyr lys, ble hun skytshelgen for synet. Derfor var det vanlig å be til Sankta Lucia mot øyesykdommer.

I Italia begynte de å minne Lucia på den 13. desember med en lysfest. Den ble med tiden også svært vanlig å feire i Sverige. Den ble feiret med at kvinnene i huset kledde seg i hvite klær og kom på morgenen med lyskrams på hodet og mat å drikke til de som ennå ikke hadde stått opp. 

Det første Lucia toget var i 1927 i Stockholm i Sverige. Etter hvert har denne Luciafeiringen kommet til Norge. Men vi feirer den ikke like mye som svenskene gjør. De har til og med kommet i Guinnes rekordbok for å ha verdens lengste Luciatog.