onsdag 11. januar 2012

Hvorfor ulven har en vond og bjørnen en god vinter


Jomfru Maria kom en gang til en elv som ikke var god å komme over, for det var ingen bro av stokker. Da kom en ulv luskende forbi.

-Vil du hjelpe meg over? Spurte Jomfru Maria. Jo, ulven skulle da det. å satte hun seg på ryggen hans. Men da de kom uti, blei han lei det, kastet jomfru Maria i elva og strøk til lands. Da sa jomfru Maria til skrubben:

 Støtt være ute, i uværet tute,
svelte i veker hvor helst du reker-
Skal du!

Så kom en bjørn labbende forbi.
-Vil du hjelpe meg over, Bamse? spurte jomfru Maria. Ja, han bar Guds Moder over med det samme og satte henne pent på den andre bredden. Da sa hun til bamsen:

 Ligge i hi når det snør over sti,
suge med flabben fettet av labben-
Skal du!

Siden den tid har ulven en vond vinter, reker over viddene med tungen ute og lite mat. Men bjørnen ligger lunt i hiet sitt, sover søtt og mangler ingenting.