tirsdag 14. februar 2012

Kjærligheten og den gamle båtsmannen

Av: Malba Tehan

Da Kjærlighet omsider nådde elvebredden, fikk han øye på tre båtsmenn som satt og hvilte på noen steiner.
“Kjære venn, kan du frakte meg over til den andre siden av elven?”
“Det kan jeg ikke, min gutt,” svarte den gamle mannen, med en trist stemme fylt med smerte.
Kjærlighet henvendte seg til den andre båtsmannen, som moret seg ved å kaste småstein ut i elven.
“Det kan jeg ikke”, svarte den andre mannen, kort og smilende.

Den tredje mannen som så ut til å være den eldste, ventet ikke på at Kjærlighet skulle komme og spørre han. Han reiste seg raskt opp, holdt ut en sterk og kraftig hånd mot gutten, mens han sa: “Kom med meg, gutt. Jeg skal straks frakte deg over til den andre siden.”

Halvveis over på den andre siden, la gutten merke til hvor raskt den gamle rodde og spurte han: “Hvem er du? Hvem er de to andre som ikke kunne hjelpe meg når jeg ba om det?”
“Min gutt”, svarte den gamle, “Den første du spurte var Sorg og den andre var Tilfredstillhet. Du vet at Sorg og Tilfredstillhet aldri kan hjelpe Kjærligheten til å gå over.”

“Og hvem er du ?”
“Jeg er Tiden, min sønn”, sa den gamle, “Husk dette. Kun med Tidens hjelp kan kjærligheten gå over.”
Den gamle fortsatte å ro med sterke og rytmiske tak mot den andre siden av elven.