onsdag 21. mars 2012

Fortellingen om Påskeharen - Lepus

Det var en gang en liten fugl som passet på redet sitt i skogen. Plutselig merket den lille fuglen skjelvinger i bakken etter tunge skritt. Mange dyr løp skremt avsted, og fuglene fløy avgårde mens de ropte advarende til den lille fuglen: Pass deg, pass deg! Orion er på vei!


Orion var sønn av havguden Neptun, og han var utrolig sterk og flott og se på. Mange gudinner og kvinner forelsket seg i Orion, men han var mest opptatt av å gå på jakt. Han var en dyktig jeger, men hjerteløs og grusom også.
 
Derfor fløy fuglen Orion i møte og ba han så pent Orion om å skritte over redet når han kommer. En gang Orion jaktet i skogen traff han en liten fugl som hadde bygget redet sitt på bakken. Fuglen får øye på Orion og ber forskrekket om at han ikke må tråkke på de fine eggene den har i redet. Med en hånlig latter spurte Orion om ikke fuglen vet hvem han er, og når han ser redet tråkket han på det med vilje og ødela alle eggene. Fuglen krøp sammen ved redet og gråt. 

Fuglen sørget og gråt, gråt og sørget. Vårgudinnen Ostera hørte gråten og kom til den lille fuglen. Ostera spurte hvorfor fuglen er så lei seg. "Orion har trampet i stykker reiret mitt, og eggene mine ble knust!" gråt fuglen. "Da forstår jeg at du sørger, men kan du ikke bygge et nytt reir?" spurte hun. "Jeg tør ikke så lenge Orion er i nærheten, for han er så stor og sterk at ingen kan hamle opp med ham. Jeg skulle ønske jeg var et annet dyr, et dyr som kan løpe like fort som jeg kan fly!” sier fuglen. “Jeg kan skape deg om til en hare”, sa Ostera. ”Haren er rask og smart og kan lure både hunder og jegere.” Og slik ble fuglen til en hare, som gudinnen ga navnet Lepus. 

Orion fortsatte å drepe alle dyr han så, og skapte frykt og ulykke hvor han enn kom. Lepus møtte en dag Pleiadene, de syv nymfene som pleide å leke i skogen. De advarte Lepus mot Orion som var ute i skogen med hundene sine, men Lepus begynte å løpe mellom beina til Orion. Hundene begynte derfor å løpe etter Lepus, og Orion snublet i en av hundene sine. Orion datt i bakken med et smell, og både hundene og Lepus løp inn i skogen.

Orion ville drepe alle dyr, og derfor sendte Gaia, jordens gudinne, en skorpion til å ta Orion av dage. Da Orion lå og sov, stakk skorpionen ham med den giftige halen sin, og Orion døde. Jaktens gudinne, Artemis, kom og så hva som hadde hendt, og hun sørget over Orion. Hun satte ham opp på stjernehimmelen som et stjernebilde. Skorpionen fikk også sin plass på stjernehimmelen.
Lepus behøvde ikke lenger å bekymre seg for jegeren Orion, men da våren kom, ble haren trist til sinns. Da kom Ostera, vårens gudinne, og spurte den triste haren om hva som var i veien? Lepus fortalte at den savnet så fryktelig å få legge egg om våren. 

Da klappet Ostara den vesle haren og ba den bygge seg et reir. Da den hadde gjort det kom Ostera og pustet tre ganger på Lepus, og for hver pust la Lepus et egg. ”Fra nå av skal du hver vår få legge egg." Sa Ostera. Og mens haren, stolt og lykkelig, beundret de fine eggene sine, et rødt, et blått og et grønt, vandret vårens gudinne videre gjennom skogen. Slik gikk det til at haren Lepus hver vår, i påsken, la egg i mange i farger. Det var gaven fra Vårens gudinne Ostera – Easter – påske.
Da Lepus var ferdig med sitt jordiske liv ble også den satt opp på stjernehimmelen, ved Orions føtter.