torsdag 23. august 2012

Brudesløret



En gang i et lita bygd i Nordland, var det en ung mann som hadde vært forlovet i fire år med ei og samme jente. Både familie og andre kjente spurte han stadig vekk om når han skulle gjøre alvor av forlovelsen og føre jenta til alteret. Men om det var av den ene eller andre grunnen hadde det ikke blitt slik. En gammel tante sa til han: "Husk at en lang forlovelse gir et kaldt ekteskap."

Omsider høvde det seg slik at den unge mannen og jenta fikk bestemt dato for bryllupet. Det skulle stå midtsommers, og alle gledet seg til denne begivenheten.  Dessverre ville skjebnen det anderledes for de to forlovede. Jenta fikk tyfus og døde våren før bryllupet skulle stå.

Den unge mannen gikk og sturte. Han følte seg tunget av dårlig samvittighet og hans tantes ord tenkte han stadig på.

Så kom det en ung lærinne til bygda. De to ble interessert i hverandre, og det endte med at mannen fridde til denne jenta. Lykkelig var han for at den unge lærinnen ville gifte seg med han, og denne gangen skulle han ikke vente med bryllupet. Før det hadde gått et år etter forlovelsen var bryllupsdagen der. Bruden ble pyntet med en nydelig kjole i sort, som skikken var da. Hun hadde også et langt slør festet til en krone med små blomster.

Den lille lirka var full av store og små fra bygda. Brudgommen sto fremme ved alteret og ventet, og bruden sto klar med sin far som skulle føre henne opp kirkegulvet. Kirkedøren gikk opp, men i det samme ble brudesløret revet av bruden. Orgelet hadde begynt å spille, og hele menigheten så forventningsfult mot bruden, dermed ble det ikke tid å feste sløret på bruden igjen. Vielsen gikk sin gang, og etterpå ble brudeparet graulert av gjestene. Flere brudepikene lette etter brudesløret, men kunne ikke finne det.

Brudgommen bestemte seg for seg at han skulle se på graven til sin tidligere forlovede før ha gikk til bryllupsfesten, og bruden fulgte med han. Da fant de brudesløret. Det lå pent utover graven hennes. Brudgommen bøyde seg ned og ville samle sammen sløret og ta det med seg, men ikke før han røret ved sløret var det som det ble rykket bort fra hendene hans. brudeparet turte ikke røre ved sløret mer og gikk fra graven.

Likevel skjedde det flere merkelige ting under bryllupet. Da brudgommen skulle holde tale for bruden, ble papiret han holdt i hendene som revet fra hanog sendt utover gulvet. Da brudeparet skulle danse brudevalsen var det som om om noen spente ben på bruden, og begge falt på gulvet. Bruden fikk en stor flerre i den nydelige brudekjolen i fallet, og brudgommen som hadde holdt et godt tak i bruden brakk håndleddet i fallet.

Bryllupsfesten fikk en brå avslutning etter dette. Noen av gjestene påsto til og med at de hadde hørt en skarp latter i det samme som brudeparet falt på dansegulvet.

Det nygiftede paret skjønte at dette var en en hevnakt fra jenta som hadde vært forlovet med mannen, og det endte med at de flyttet til en annen bygd for å få fred fra henne.


Gjenfortalt av Eirin Edvardsen 2012