mandag 21. januar 2013

Reven skremmer ville dyr


Katta, væren og reven laget seg et hus i marka der de selv bodde. Løven, bjørnen og ulven laget seg et annet hus i nabolaget. En dag gikk reven forbi huset deres og hørte at bjørnen sa de skulle jage bort de tre, katta, væren og reven. Reven hørte det og gikk hjem og fortalte det til kameratene sine.

-          Hvordan skal vi nå klare å beskytte oss mot dem? Det er tre kjemper.

Da sa reven: – jeg vet nok råd for det.

Så gikk den til væren og befalte at den skulle gå inn i huset i et rom der og stange godt til en tom tønne som ga litt gjenlyd. Og til katta sa den: Du skal gå og legge deg oppå ovnen og hvese godt og strekke klørne ut og inn.

Selv la reven seg på stuegolvet og lot som han var skrekkelig trett. Så kom ulven til revens gård og spurte: - Hvem er det som banker inni rommet?

-Tjenestegutten min holder på å salte ulvekjøtt, sa reven.

-Hva er det for en mann som sover oppå ovnen? Spurte ulven.

- Der ligger en sterk kar og hviler seg litt, svarte reven. – Han sover lett om noen vil vekke han opp, sa reven.

Da ble ulven redd, og han turte ikke å drive dem ut i lia. Ulven kom tilbake. Bjørnen spurte: - Nå fikk du dem til å reise?

-          Det gjorde jeg ikke, sa ulven.

Da sa bjørnen: - Voi. Du er et toskete dyr! Du er forsagt selv om du har stor munn og store tenner. Turte du ikke si et ord til dem?

Så gikk bjørnen

Reven sa til væren: - Du skal stange godt til i tønna. Til katta sa den: Du skal hvese og male kraftig og trekke klørne ut og inn.

Da kom bjørnen. Han spurte reven: Hvem er det som banker inne i rommet?

-          Tjenestegutten min holder på å salte bjørnekjøtt, svarte reven.

Da turte ikke bjørnen si noe, men gikk hjem. Bjørnen kom hjem og løven spurte: - Reiste de?

-          Jeg fikk dem ikke til å dra.  Jeg turte ikke si noe da jeg hørte de tre allerede hadde drept en bjørn, sa bjørnen.

Så gikk løven for å drive dem vekk. Da bød reven væren å stange til tønna alt det han orket. Han bød katta å hvese så mye den orket.

Løven kom til revens gård og spurte: - Hva er det for et menneske som banker inne i rommet?

-Tjenestegutten min holder på å salte løvekjøtt, sa reven.

Da ble løven og tenkte: - Det er ikke verdt jeg heller gir dem noen ordre. De har allerede drept en løve før, og de dreper nok meg også.

Så kom løven tilbake til det samme huset der bjørnen og ulven var. Da sa reven til kameratene sine: - Vi skal nok drive de der tre ut i marka.

Så dro de. Katta først, væren i midten og reven til slutt. Reven sa til væren: - Når du kommer i nærheten av gården deres skal du breke.

Katta kom til dørstokken. Da fikk bjørnen øye på den. - Nå kommer de, sa bjørnen til kameratene sine. De gjemte seg på hver sin plass. Bjørnen gikk under sengen. Der var det litt halm. Ulven gikk opp på loftet. Løven gikk bak ovnen. Så skrittet katta inn. Det var ubehagelig for bjørnen å ligge stille. Han kunne slett ikke la være å røre på seg. Han måtte røre på seg. Da løp katta under sengen og klorte det ene øyet ut på bjørnen. Bjørnen ble redd og fòr frem derfra. Og begynte å hoppe midt på gulvet. Katta ble redd og fòr opp på bjelken, og ulven trodde katta kom for å ta den. Ulven fôr ut gjennom vinduet, bjørnen tok med seg dørstolpen og dro ut i marka. Løven ble redd og dro med seg den ene veggen ut i marka. Og så fikk de tre huset.


Erik Persen, Trollvik, 1979, Kåfjord.