onsdag 8. oktober 2014

Vårherre, hesten og bjørnen - Et eventyr fra Kjerringøy i Salten



‘En gang da Vårherre vandret på jorda, så måtte han over ei stor elv som han måtte over. Det var fritt for bro og ingen båt. Så ble han vis på en hest som gikk på beite.

“É må over elva.” Sa Vårherre til hesten. “Vil du bær mé?”
“É har ikke tid. É må ete.” Svarte hesten.
“Ja, et du, det ska vær di straff førr atdu ikke vil bær mé over elva.”

Sånn gikk det til at hesten lyt herje etter mat så snart han har ei ledig stund. Så gikk Vårherre til bjørnen.

“Vil du bær mé over elva, du?”
“Sett dé på ryggen mi,” sa bjørnen. Så sette han uti.

Da de var kommet over, sa Vårherre: “Du ska få lev uten mat det halve året. Det ska du ha som lønn førr at du bar mé over elva.”

Sånn gikk det til at bjørnen fikk ligg i hiet uten mat den lange vinteren.


Gjenfortalt av Eirin Edvardsen, 2014
Hentet fra Eventyr og segner, barnerim, ordtak og gåter: Folkeminne frå Salten II
Forfatter: Ragnvald Mo